De sitter nå på bussen de 57 svømmere fra Bærumsvømmerne som deltok på Aquarama Open 2019 i helgen. Det er ingen «Vi har en sjåfør, sjåfør som
kjører trillebår, ingen fnising eller løping i midtgangen. Bare ettertenksomme blikk – ja, noen har ikke det
Kristian Klafstad tok sitt første UM-krav på Aquarama!
engang. De eldste sover. De yngste sitter rolig å ser på film.
Dette er et hardtliv. Opp kl 06.30, frokost kl 07.00, rett i svømmehallen, landoppvarming, innsvømming og så braker det løs. 50 fri, 100 rygg, 200 fly(bare for de som er glad i melkesyre), utsvømming, hente mat-billetten, gå å spise, snakke med treneren. Og neste dag det samme. Vi må ikke glemme at de yngste bare er 12 år.
Når jeg står i hallen og ser på konsentrasjonen i ansiktene til disse svømmere blir jeg fascinert. De står rundt i gangene med fjerne blikk og visualiserer løpet sitt mens de tar en serie med bryst-tak og prøver å huske hva treneren sa på siste trening. Noen kommer med et kjempesmil etter et godt løp. Andre hadde ikke det løpet de hadde håpet på og da er det greit å felle en tåre. Noen har en periode med stor fremgang. Andre er på vei tilbake etter et avbrekk. Alle har på et tidspunkt møtt medgang og motgang. Det er ikke medgangen vi lærer av. Det er motgangen. Det å reise seg og kjempe seg tilbake etter et lenger skadeopphold. Det er «Learning for life» det.
Vi har hatt en nydelig helg i Kristiansand. Som så ofte før var værgudene med oss. Men godt vær ute betyr veldig varmt inne. Dette sjenerer ikke svømmerne så mye. De er flinke til å drikke. Jeg prøver så godt jeg kan å friste dem med litt frukt, så de ikke går tomme for energi mellom slagene. Det lykkes ganske bra.
De spiste: 7,7 Kg melon, 5,5 Kg ananas, 4 Kg bananer, 3,8 Kg epler, 3,7 Kg pærer, 2 Kg nektariner, 2 Kg gulerøtter, 5 stk mango, 4 bakker jordbær og en masse riskjeks, polarbrød og knekkebrød. For å kompensere salttapet i den varme hallen introduserte jeg i år popkorn. Det var veldig populært. De spiste 9 store poser.
Jeg har registrert at alle har et sosialt nettverk i klubben. De har sterk tilknytning til hverandre. Jeg bruker litt tid på å se om noen «faller utenfor». Dette har jeg ikke sett noe til. De er trygge på hverandre og man ser at det har utviklet seg mange gode vennskap. De har ikke bare venner i egen gruppe. Jeg registrerer at mange har knyttet gode kontakter i de andre gruppene også. Dette ble veldig tydelig i går kveld. Jeg var ute på min siste(?) inspeksjonsrunde kl 21.00. Vi bodde i en lang gang med ca 25 rom på hver side. Da jeg gikk ut av rommet mitt var det et mylder av svømmere som gikk fra høyre til venstre og fra venstre til høyre. Gutter gikk til jenter og omvendt. Ja, og noen fant jeg lenge etter avtalt tid på rommet til svømmerne fra Karasjok.
Nå har jeg vært reiseleder for denne gjengen noen ganger. Det er kjekt å se den fremgangen de har fra år til år. Det er flinke svømmere. De som var små for noen år siden og som perset med 20 sek på 400 fri. De sitter i dag med en realistisk drøm om å ta UM-krav. Kristian Klafstad klarte det denne gangen. Han tok sitt første UM-krav på 50 fri med den fine tiden 26,99. Neste gang er det en av de andre som klarer det. Det var mange flotte perser under stevnet – veldig gøy!
Det var også svømmere med som jeg ikke har truffet før. Mange av de har overrasket meg med sine tekniske ferdigheter. Jeg ser at det fokus på teknikk som Bærumsvømmerne lenge har vært kjent for bærer frukter.
Aquarama Open er også en sosial helg for med-reisende foreldre. Jeg registrerte at 10 foreldre var samlet til en koselig kveld på lørdagskvelden. Det er gledelig å se at så mange reiser nedover for å følge sine barn. Til de som ikke hadde anledning til å bli med den gangen kan jeg sterkt anbefale å rydde plass i timeboka fra 3.-5. juni 2020. For da braker det løs igjen.
Ved vennlig hilsen
Lars Windfeld Petersen’
En svømmepappa.